Yediburunlar til Bel til Gelemiș 12 km

Vi har overnattet hos Bayram i natt, høyt oppe i fjellet.

Her overnattet vi.

Det er noen få vandrere ute på den lykiske vei, som vi har truffet. Det er tidlig på sesongen ennå .Tyskere, russere, tsjekkere og engelskmenn. Her spiser vi frokost sammen med vandrere fra Tyskland.

Bønneropene fra moskeen fulgte oss ut av den lille fjell landsbyen. Lite forstod vi av det som ble sunget ut av høytalere. Kanskje det var et varsel om at turen i dag ville by på store utfordringer!

… men en morsom start på dagens etappe med stigehinder

og fine fjellstier.

Men, det er et svært bratt terreng der vi fulgte geitestier og måtte tråkke meget forsiktig, ellers ….

Allikevel er vi så fornøyde med turene som også går gjennom olivenlunder og fin furuskog.

Geiter på geitestien

Olivenlunden

Hanne ved et stort oliventre

Ramazan kjørte oss i full fart ned til Kinik. Derfra tok vi dolmusen ( lokalbussen) til Gelemiș

Vi traff en søt skilpadde i dsg som også var ute på vandring. Det er like mange av dem som det er tyske turister her.

Dagens etappe med høydemetre.

Kabak til yediburunlar 14 km

I fire dager har vi vandret opp og ned fjellene i Lykia. I dag var det klatring i fjellene og mye av energien gikk med til å ikke gå på utsiden av stien for da hadde vi fått en skikkelig «dødser» 100 meter ned i Middelhavet, med ryggsekk og trippel rulle. Det gikk bra og vi gråt av glede da vi stod på toppen av fjellet etter 800 meters klatring.

Stupbratte fjell

Klatreetappe

vi traff Konstantin og Natalie fra Russland. De var veldig lykkelige. Konstantin hadde nettopp fridd til henne. Og hun sa ja💃 De reddet oss med mat. Vi startet så tidlig så vi hadde bare med oss kjeks. Vertskapet vårt hadde forsovet seg så vi fikk ikke frokost eller lunsjpakke. Heldigvis fikk vi Musli fra våre russiske venner og loffeskiver av Karin ( en annen vandrer fra Tyskland)

Konstantin har fridd til Natalie

 

Vi haiket med denne hyggelige familien som kjørte oss til pensjonatet

 

Faralaya til Kabak 7 km

Hanne fant skiltet til Kabak

(Klikk bildene for større-)

Det går opp og ned her i livet, og det gjør det jammen min santen her i fjellene også!  Stadig mange hundre meter opp, og deretter mange bratte fjellsider ned til Middelhavet. Turen til Kabak gikk fint og ikke noen avsporinger fra stien. Jeg tror vi har kommet inn i kategorien «stifinnere»

Honning i teen! Er så godt etter en dagsetappe. Visste du at Tyrkia er verdens nest største nasjon (etter Kina) til å produsere honning👍 Sultanen i det gamle Osmanske riket ville bare ha honning fra Antolia (området der vi vandrer) Det vil vi også, for den smaker som et kyss fra himmelen! Det er mange bikuber som er satt opp i området der vi går. Så biene surrer rundt oss enkelte steder.

Honning i teen. Kikk for å forstørre ENDA mer –

Bikuber

Bien