For en historie som Tyrkia kan vise fram! Vi tråkker på stier i et rike som kan skryte av noen tusen års historie. Her har Avarene og Hazarene kommet ridende på sine svarte hester etterfulgt av Seldsjukkene/romere/grekere/korsfarere og osmanere. Og alt dette kan vi finne rester av i landskapet her vi går! Vi praktisk talt går på museum hver dag, over sarkofager, rundt gamle bymurer over akvedukter og innom triumfbuer og steinsatte amfiteatre. Vi praktisk talt «vasser» i historie hver dag!

Sarkofag

En sarkofag til

En bymur.

Hanne i historisk landskap, nær Aperlai.

Gammel bosetting.

Hanne og Gerhard i et historisk landskap.

Gammel dame som lager gözelem ( pannekaker)

Veimerkene på den lykiske vei er røde og hvite.

Ser du veimerke? Noen ganger/ganske ofte må vi lete etter merkene.

Kristian sendte med meg strikk og strips. Kjekt å ha. Nå har jeg reparert en pose som bwgynte å gå opp i sømmen, så tusen takk, Kristian.

En liten og søt kattunge som gjerne ville spise frokost sammen med oss.

Dramatikk på turen idag! Karin hoppet ned fra en liten fjellskrent og skadet foten sin, midt i ingenmannsland, og der satt vi hjelpeløse mens Karin hadde så store smerter så hun brast i gråt. Heldigvis lå det en turistbåt i bukta og Hanne kastet klærne av seg og svømte ut for å be om hjelp. De forstod fort situasjonen og tilbød seg å ta med Karin tilbake til Kaș, så hun kunne komme seg til sykehuset. To turister på kayakktur kom padlende oss til unnsetning. Fikk fraktet Karin og ryggsekken ut til båten og ombord. Da båten var på oppdrag fikk Karin en ekstra lang tur rundt i skjærgården utenfor Kaș før hun kom i land, men hun hadde tygd så mange Ibux så hun enset ikke smertene.
Hanne og jeg fortsatte turen videre sammen med Garreth, som vi fant på veien. En kjekk engelskmann bosatt i Tyskland, på vandring i Lykia. Selv om terrenget var vanskelig i dag med mye klatring, så tok vi lange pauser med avkjølende bad i middelhavet. Det er ganske varmt å gå nå, med tung sekk og temperaturer opp mot 30 varmegrader.

Mye klatring i dag

Fint å holde seg fast i tauet.

Litt knall og fall.

Varmt å gå idag.

Vakkert her!

Vi vinket farvel til Karin.

Hotelleieren er psykolog og har skrevet bok om hvordan oppdra barn, bør være interessant lesing for småbarnsforeldre.

Hun og mannen har en meget godt oppdratt sønn som tålmodig prøvde å lære meg å uttale lokale stedsnavn riktig.Han kan tyrkisk og engelsk og ønsker å lære latinsk.

Her får Hanne en leksjon i riktig uttale av lokale stedsnavn

Utrolig nok kom Karin til hotellet sent på kvelden, med bandasje på foten.

Det ble dessverre misforståelse mellom hotelleieren og oss om hvor han skulle slippe oss av i fjellet, så vi ble med minibussen ned til vakre Kaș fikk et hotellrom med sjøutsikt og bare slappet av. Badet i Middelhavet, ruslet rundt i byen, så på folkelivet, spiste god sjømat og stelte litt ekstra med gnagsår på hælen.

Flott rom med balkong og sjøutsikt på hotell Kaș

Friskt og godt med et bad.

Vakker by.

Katteplante

Katteinteriør

En god middag sammen med Valentina fra Italia og Karin fra Tyskland, som også vandrer på den Lykiske vei. Og vi traff igjen flere andre vandrere som vi har blitt kjent med underveis.

Nå begynner det å bli varmt midt på dagen (25 varmegrader)så imorgen starter vi å gå klokka 08.00 ( er planen😉)