Dagen i dag skulle være hviledagen vår. Alle som kjenner Hanne vet at det sjeldent blir mye hvile eller kjedelige dager 😉 Må si at dagen har vært både innholdsrik og litt strevsom. Vi startet med en god frokost på hotellet, som alle eventyrlystne vandrere må ha, før vi dro til Patara Beach. Hanne hadde pakket badetøy, håndkle og bok, siden hun planla en deilig dag på stranden, mens Hanne ville gå hele stranden, frem og tilbake (18km en vei). Vi fikk veibeskrivelsen: gå opp til det store hvite huset, (hotellverten peker 👉 så i lende) så ned på stranden, da slipper dere å betale inngangspenger 😉 Ja… Som sagt så gjort. Vi la i vei, men som vi har lært på vår vei, veldig lurt å spørre noen underveis. Hanne er ikke redd for å spørre og fant snart en gammel kone som forstod oss. Hun pekte og forklarte, og sendte oss videre med 4 appelsiner i hånda… For the Beach, sa hun og smilte. Etter en stund kom vi til stranda, som vi hadde hørt skulle være så fin, men bare for å oppdage at det var full storm nede ved havet. Vi måtte forsere sanddyner, steiner, kratt og mange skorpioner, i følge Hanne (vi så ingen), for å komme helt ned til stranda.
Hurraaa… Hviledag
Klatrer i sanddynene
Det var best å gå i vannkanten
Som dere kanskje skjønner, så var det ikke akkurat mange mennesker på stranda. Det var oss og en familie til, som trosset sandstormen. 😉 Det ble ikke så mye bading eller lesing på Hanne, eller en fin tur frem og tilbake på Hanne. Her var det bare å krumme nakken og gå på 🤣
Da var det bedre å ta en tur i Patara ruinene ovenfor Patara Beach. Rester etter Lykianerne som bodde her for
The Harbour street
På veien tilbake til hotellet traff vi på denne koselige damen, som satt ved veikanten og melket kua si.
Neşla som melker
Hun fortalte at hun skulle lage ost av melken. Neşla lurte på om vi trengte et sted å bo. Hun hadde to rom, som hun leide ut. Vi sa høflig nei takk, men grep sjansen og spurte, etter litt small talk, om vi ikke kunne komme hjem til henne og se hvordan hun laget osten. Ja, det kunne vi gjerne. Hun skulle lage ost neste dag. Det passet ikke for oss, siden vi skal videre, men vi måtte gjerne komme og se henne lage noe annet og bryte fasten sammen med familien. Det takket vi hjertelig ja til 😁
Vi troppet opp litt før tiden og blir møtt av Neşla som vinker og roper på oss 60m borti veien. For en velkomst 😁 Vi blir med henne og sauene, som hun samler inn for kvelden, til huset. Hun er et rivjern av en dame og tar oss straks med ut i hagen sin for å samle inn grønnsaker til middagen.
Hanne og Neşla ute i åkeren
Neşla som viser oss hvilke bønner hun har i åkeren sin.
Fantastiske råvarer, rett utenfor huset
Dagens fangst
Vi måtte jo hjelpe til å rense bønnene. 😁 
Etterpå gikk det meste i en rasende fart. Jeg lar bildene snakke for seg selv 😉
Et lite kjøkken, som fungerer veldig bra
Bakla: tomater, løk, hvitløk, paprikapaste og olje. Til slutt alle bønnene.
Spinat og urter.
Spinat og urter stekt i panna
Og før vi viste ordet av det så banket det på døra og Selma, naboen, kom inn. Og da var vi 4 damer inne på det lille kjøkkenet, som skulle lage mat og forevige det hele på film 🤣 Ikke helt sikker på hva Selma tenkte, da hun etter en 10km lang spasertur, kom inn på kjøkkenet til sin venn Neşla.
Før vi kunne spise, måtte geitekillingene få litt mat.
Hanne ville også hjelpe til… og før vi visste ordet av det, datt hun så lang hun var inn gjennom veggen til geitefjøset. Litt fortumlet og noen skrammer rikere, fikk jeg henne opp på beina igjen. I ettertid så ble hun nesten litt sur på meg for at jeg ikke tok bilde av henne, før jeg hjalp henne opp 🤪 Skal huske på det neste gang du braker gjennom en vegg….
Kl. 19.23 kunne vi endelig bryte fasten og smake på enkel, men næringsrik bondekost.
Som Neşla sa det…… Different taste 🥰
