…og falt ikke utfor. Selv om den var bratt og høy. Men dagen ble ganske så utfordrende allikevel. Nå skal vi ut å feire Ramasan og vil berette mer fra dagene i fjellet senere!
God Ramasan!
…og falt ikke utfor. Selv om den var bratt og høy. Men dagen ble ganske så utfordrende allikevel. Nå skal vi ut å feire Ramasan og vil berette mer fra dagene i fjellet senere!
God Ramasan!
I dag gikk vi gjennom et landskap som kunne minne om hobbitenes hjemsted. Det var magisk i dag også å gå gjennom området i Chimaera, med flammer som blusset opp både her og der. Vi ble satt i en stemning som førte oss rett inn i historien om « Ringenes herre» Og dermed gikk dagen til litt rollespill. Dagens stier var kategorisert på våre apper som « moderat» i vanskelighetsgrad. Vi brukte 10 timer på 20 km!!! Er nå oppe på 800 moh. I morgen skal vi gå helt opp på 1800 moh. Og det står på appen diffi- kuuuult!
Det burde jeg vel ha visst, som tanta til Adrian, at han helt fra barnsben av har vært utrolig fascinert av pyrotekniske utfordringer. Så, det var absolutt rett person å ha med i kveld! Vi kom gående opp i fjellet i Chimera, i skumringen. Endelig skulle jeg få oppleve de evige flammer som kommer ut av berget. Flammer som har brent i tusen år. Litt skuffet blir jeg når jeg ser at det bare lyser opp fra tre bål. Vi setter oss ned og kjenner varmen fra flammene. Koser oss med øl og potetgull og ser jo hvor fint det er når mørket kommer på. Etter en lang stund snur jeg meg mot Adrian for å foreslå at vi går tilbake til Ciralli så ser jeg til min forskrekkelse at han krabber rundt på fjellet med en lighter i hånda for å finne flere bergsprekker der det siver ut gass. Og utrolig nok så klarer han å få til rene Rammstein showet i fjellskrenten i Chimera. Det lyste så fint i de evige flammer da vi gikk tilbake til Çirali rundt midnatt. Vanskelig å finne veien hjem i mørket, men etter litt famling og fall kom vi trygt tilbake. I morgen får vi prøve å stå opp tidlig å komme oss videre til Beycik. Da begynner klatreturen oppover mot 1800 moh.