I dag holdt det på å gå helt galt! Vi gikk oss bort og mistet vandringsleden, havnet på en geitesti som førte oss utfor bratte fjellskrenter! Men det føles som gode krefter holder en hånd over oss. Etter en times leting fant vi heldigvis tilbake til merka sti og kom oss ned fra fjellet, idet sola gikk ned i Middelhavet og det ble bekmørkt. Vi er veldig glade for at vi ikke måtte bli igjen oppe i fjellet, sammen med slanger, geiter, skorpioner og andre kryp.

Før turen i dag var vi på fredagsmarkedet i Fethiye. Flotte grønnsaker, frukt og krydder solgt av lokale bønder. Bøndene i Tyrkia smiler ofte og ser veldig trivelige ut.

I Kayaköy (spøkelsesbyen ) ble det en vemodig vandring blant ruiner av hus, som har stått tomme i 100 år. Tenkte på alle innbyggerne (2000 innb.) som ble tvangsevakuert for å hindre krig mellom Tyrkia og Hellas.

Stor takk går i dag til Ajdar (tyrkisk babershop eier i Fethiye), en veldig hyggelig mann vi traff på bussholdeplassen, mens vi ventet på Dolmus(minibus) i Fethiye, som skulle ta oss videre til Kayaköy. Han ventet også på bussen til Kayaköy. Etter en times venting og litt prating, tilbød Ajdar å spandere taxi på oss til Kayaköy.

Vi er også en stor takk til Ishmail som forstod at vi var to damer som surra inne i spøkelsesbyen og ikke fant stien til Öludeniz. Han ga oss vann og ble med som turguide et stykke på vei.

Vi skulle jo aldri har sagt hadet og takk for hjelpen…… for 10 minutter etter vi sa hadet mistet vi stien. Vi håper det går bedre i morgen.